|
|
Pappa fortalte om da han rømte til Sverige under krigen De måtte rømme….Jeg skal her prøve å gjengi hva Pappa fortalte om da han og Onkel Hans (Salo) måtte rømme til Sverige under krigen.
Pappa fortalte at de hadde kontakt med en tyskvennlig butikkbetjent som ikke var Manndaling, og som var ansatt på Holm sin butikk på Samuelsberg. Men han sa også at mannen nok ikke var så tyskvennlig likevel, men at han lot som,..... og formidlet beskjed til folk dersom noe hendte.
En gang fortalte Pappa om at denne karen skulle organisere opptelling på potetbeholdningen til folk.
Tyskerne hadde beordret han til dette, fordi de skulle sende mat til de tyske soldater som kjempet i Russland. Karen hadde ”mistet” å fortelle dette til folk på forhånd, så de fleste hadde gjemt unna mye av den mat de hadde, slik at opptellerne ikke fant mer enn folk trengte selv. Tyskerne konkluderte med at folket i Manndalen var fattige mennesker som ikke kunne bidra med noe.
En natt kom denne butikkbetjenten til Storvoll der Pappa bodde, dundret på døra og vekket folk opp. Betjenten sa at Pappa staks måtte ta kontakt med Onkel Hans, og at de to måtte pakke og rømme samme natt, fordi tyskerne allerede var på tur fra Lyngseidet sammen med lensmannen for å arrestere dem. De to pakket sekker med mat og utstyr, gikk opp Manndalen – over Skaidi – og inn på vidda.
De gikk ruta til Sverige forbi Manndalsvannet – Øvre Rovvejokvannet (Bajirovvejavri) – mot Stuora Rasja og over i Finland. (Bare så det er sagt – de var godt kjent…..) I Finland gikk de en stor bue slik at de kom ”klar” av Kilpisjervi, og kom ned mot grenseelva til Sverige på øverste punkt før Keinevoupio. Høyden heter Muotkatakka og dette navnet kan man finne på skilt etter veien som går fra Skibotn og ned i Finland. Etter at man har passert Kilpis-vannet, kjører man opp en bratt ås. Helt på toppen er Muotkatakka. De hadde tenkt å lure seg ned der, over veien og krysse elva for å komme til Keinevuopio på svensk side. Da de kom ned ura i fjellsida ned mot veien, fikk de se en finsk grensevaktsoldat som kom syklende. Han hadde gevær på skulderen. De ble veldig redd, fordi de så at han hadde oppdaget dem.
Finland holdt med tyskerne på det tidspunkt. I 1939 hadde de tapt Vinterkrigen mot Russland, og russerne hadde ilagt dem en krigs-erstatning som var på mange milliarder finske mark som betingelse for å slutte fred, samtidig som de tok det landområdet som da kaltes Karelen, og gjorde det til russisk land. Det var en ”arm” som strakte seg opp mot Nordishavet. Dette området kaller russerne i dag for Petshenga. Da verdenskrigen brøt ut i 1940 så Finland sin sjanse til å få området tilbake, og slo seg sammen med Tyskland. Finske grensevakter (Rajavarto) patruljerte derfor grensen mellom Finland og Sverige. Den finske soldaten stoppet, ropte og gestikulerte opp mot dem, og de la seg ned i ura bak en stor stein. De våget ikke å se frem, fordi de var redd for at soldaten skulle skyte. Onkel Hans snakket jo finsk, men han kunne ikke høre hva soldaten ropte. De to hadde ikke våpen, bare tollekniver som de bar i beltet. De ble enig om å legge seg ned på hver sin side av steinen med knivene klare. Soldaten kunne jo ikke se dem, og dersom han kom opp, så skulle de drepe han med kniven. Lenge lå de der. Pappa sa at han tror de lå i flere timer. Men ingen soldat kom opp, og de hørte ingenting mer. Til slutt våget de å se frem over steinen, og da var soldaten forsvunnet. De trodde at han var syklet for å hente hjelp – flere grensevakter, og derfor var de ikke seine med å springe over veien, ned til grenseelva og karre seg over. De var jo bare ungdommer da, så dette gikk greitt.
Ingen av dem var særlig svømmedyktig, men Pappa sa at de bakset og sparket, og på den måten kom de seg over til Sverige. I Keinevuopio bodde det folk som Pappa og Onkel Hans kjente fra før, så de dro til deres hus. Men da de kom inn på kjøkkenet der fikk de sjokk……der satt den finske soldaten og drakk kaffe !!!! Han snakket godt svensk, og sa at de ikke skulle være redde, han var ikke farlig.
Så spurte han irritert om hvorfor de ikke kom ned når han ropte, for han hadde sett dem i fjellsiden lenge før de så han, og syklet dit hvor de kom ned for å tilby dem skyss over til Sverige. (!!!!…)
Han fortalte at han personlig - og de fleste av soldatene som tjenestegjorde som grensevakter i det området – ikke holdt med tyskerne. Videre sa han at han hadde fraktet flere flyktninger fra Norge over elva med sin båt, når han var alene på patrulje.
Fra Keinevuopio dro så Pappa og Onkel Hans nedover til Karesuando, og videre sørover i Sverige.
I Sverige sluttet Pappa seg til den styrken som kom over grensen i Finnmark under krigen.
Det var 15.000 topptrente unge menn, som under dekke av å være polititjenestemenn i Sverige fikk trening i krigsoperasjoner. De gikk via Finland over i Norge samtidig som russerne krysset grensen lenger nord. Sverige var jo nøytralt land under krigen, men de bidro til – og tillot – nordmenn i å gjøre dette likevel. Pappa og de andre fikk trening som politi, og denne styrken ble brukt som vaktstyrke etter frigjøringen i Norge. Pappa var en tid tilsluttet en vaktstyrke i Trøndelag etter at krigen sluttet. Han fortalte ikke så mye om dette til noen, men litt har han sagt om den tiden. Det var en del ting som han ikke likte, det vil si at han ikke syntes noe særlig om det hatet han selv og andre følte, og hva dette gjorde med dem. Bl.a. sa han at han ikke syntes noe særlig om det de hørte om at jenter ble skamklippet av nordmenn fordi de hadde ”vært med tyskerne”….dette syntes han var fælt og unødvendig. Han fortalte også om hvordan de selv oppførte seg som fangevoktere, og hva han ikke syntes noe særlig om. En gang fortalte han at de bestemte seg til å samles for å snakke hverandre til rette, fordi de begynte å bli like fæle som tyskerne hadde vært….han sa at de ble veldig hensynsløs overfor fangene, og dersom fangene ikke lystret straks, så pirket de med bajonettene i ræva på folk for å få øyeblikkelig reaksjon. Han sa at da samlet guttene seg på eget initiativ, for å diskutere dette, og avtale hvordan de skulle ta seg selv ”i nakken” og tenke seg om slik at dette ikke skjedde.
Han brukte å si at dette tenker han på når han hører om grusomheter som skjer rundt omkring i Verden, og at absolutt alle mennesker kan bli grusomme hvis situasjon og forhold er slik at dette kan skje, og hvis folk ikke tenker seg om…..
|
